Uenighet om tannbeviset i Torgersensaken

Rettsodontolog David K. Whittaker rådet 28. mars kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker til å legge mindre vekt på tannbeviset i Torgersensaken, melder Aftenposten. Samtidig modererte den anerkjente britiske eksperten sine konklusjoner etter studiene av bittmerkene i det ene brystet til Rigmor Johnsen (16), som Fredrik Fasting Torgersen i 1958 ble dømt for å ha drept.

Den samme Whittaker uttalte i 2001 til Høyesteretts kjæremålsutvalg at det var meget trolig at det var Torgersen som avsatte bittmerket. – Jeg har ikke endret posisjon, men jeg velger nå å si at det er fra sannsynlig til mulig at bittmerket stammer fra Torgersen, sa Whittaker. Senere i sin forklaring sa han at han var langt fra sikker på at det var Torgersen som gjorde det. Whittaker beskrev sitt eget fag, rettsodontologi som en ikke eksakt vitenskap. – Jeg vil råde kommisjonen til ikke å legge for stor vekt på tannbeviset, sa han, og beklaget at hans fag ikke kan bidra mer.

Torgersens søknad om å få saken gjenopptatt er hans fjerde forsøk. Tidligere forsøk har blant annet resultert i at flere eksperter mener tannbeviset utelukker ham som gjerningsmann. Professor og rettodontolog David R. Senn slår nok en gang fast at han kan ekskludere Torgersen fra saken, basert på fysiske bevis. Senn var også inne i saken som sakkyndig under Høyesteretts kjæremålsbehandling i 2001. Han mener at mønsteret i Torgersens tannstilling ikke passer med bittmerket, og viser også til at det ene tannavtrykket i offeret har en detalj som ikke passer med noen av Torgersens tenner. I tillegg kommer den manglende tannen i bittmerket. Senn mener at det ikke finnes spor etter gjerningsmannens 42 i bittmerket på brystet. Det tolker han til at gjerningsmannen mangler denne tannen, mens Torgersen har sin 42.

I følge Stavanger Aftenblad sier seniorforsker, dr. med. Per Flood i dag, i motsetning til i 2001, at han føler seg trygg på at tannbittbeviset verken er egnet til å frikjenne eller dømme Torgersen. – Jeg er mer og mer overbevist om at tann 42 hos Torgersen ville ha satt merke. Vi har nok opp gjennom årene gjettet mer enn vi har faglig grunnlag for å påstå. Tannbittbeviset har ingen slik beviskraft at det kan utpeke Torgersen som gjerningsmann, og det er mye bedre å utelukke ham, sa seniorforsker Per Flood, mens odontologiprofessor og rettsodontolog Tore Solheim konkluderer motsatt:

– Tannbittbeviset står vesentlig sterkere i dag enn i 1958 på grunn av ekspertenes muligheter til å foreta videre studier av tennene og de merker det er på den dreptes bryst. Det er ikke gjort nye funn som svekker beviset, sa professor Solheim. Han mener at det etter all sannsynlighet er resultatet av Torgersens tenner man ser på bilder av brystet, men sier at det er en ulempe at man ikke vet hvordan kvinnen lå da hun ble påført bittmerkene. Solheim mener at nyere skanning viser at 42, som andre sakkyndige etterlyser, er på plass hos Torgersen, og sier han tror at tannen ikke har hatt nok mottrykk til å sette merke i brysthuden.